Et veldig kort innlegg om å skrive blogg. Litt meta liksom. Lzzm. Dette innlegget inneholder en trist erkjennelse. Trist som faen lzzm.

Rart å skrive blogg egentlig. Når du ikke har lyst til å skrive blogg. Og når du egentlig ikke har noe å skrive på bloggen. Og når det ikke er noen som leser det man ikke har lyst til å skrive. Det blir på en måte veldig tomt. På en måte veldig ensomt. Det er som å være i et helt tomt rom, helt alene. Et tomt, hvitt rom, med ekko for hvert ord.