mandag 2. november 2009
mandag 12. oktober 2009
Jeg kommer til kort!
Så det er dette som er blogg altså?
Bast beklager
Et veldig kort innlegg om å skrive blogg. Litt meta liksom. Lzzm. Dette innlegget inneholder en trist erkjennelse. Trist som faen lzzm.
Rart å skrive blogg egentlig. Når du ikke har lyst til å skrive blogg. Og når du egentlig ikke har noe å skrive på bloggen. Og når det ikke er noen som leser det man ikke har lyst til å skrive. Det blir på en måte veldig tomt. På en måte veldig ensomt. Det er som å være i et helt tomt rom, helt alene. Et tomt, hvitt rom, med ekko for hvert ord.
Plutselig kommer jeg med et seriøst innlegg. Det blir jo helt rart. Men hvem bryr seg? Ingen! Jippi!
Kremt, kremt. Kjære ingen som leser dette. Dette er en hyllest til klassen min.
Det er flott, tenker du.
Nei, du gjør ikke det. Du leser jo ikke det som står her. Du vet jo ikke at det står noe her. Men jeg synes det er riktig så flott. Altså, dette om klassen min.
Det er en veldig fin ting når man kan si det jeg skal si nå og faktisk mene det. Jeg går i en klasse der jeg beundrer alle. Det høres veldig kleint ut. Veldig klissete, veldig lite troverdig, men det er sant. Det er veldig rart, men det er helt sant. For en gjeng!
Jeg fylles av hallelujastemning og det er i utgangspunktet ikke bra i det hele tatt. Når man fylles av hallelujastemning er man ute å kjøre, radaren er kopla ut, man svever på en sky av falske inntrykk og en tro om at verden er en rosa luftmadrass med store paraplydrinker og stjerneskudd. Det er lett å bli gira i nye situasjoner, med nye folk og spennende ting og alle er så happy og hyggelige og alt er liksom litt for perfekt. Det er lett å bli litt for lykkelig, litt for ”gladkristen”, litt for ”å vi er så glade i hverandre”, litt for folkehøgskole. Ikke at det er noe galt med folkehøgskole... men jeg skjønner hva jeg mener.
Nå tror jeg på det. Vi er ikke litt for perfekt. Vi er akkurat passe. Jeg kjøper pakka om at vi er en fin gjeng som funker bra sammen, at det faktisk kommer til å forbli sånn. Jeg tror på det. Kanskje. Håper det. Vi får se. Men jeg tror på det. Kudos til 1. Klasse tekst!
Ååå så seriøs liksom
onsdag 7. oktober 2009
onsdag 23. september 2009
Jeg prøver en ny approach og skriver et flammende innlegg om lettbrus
La meg komme med en sterk mening. Jeg har en sterk mening om lettbrus, eller det handler egentlig om de som drikker lettbrusen.
Til du som drikker lettbrus: du er en phony, en vattnisse, en sengevæter.
Hvorfor drikker du lettbrus? Tror du det er sunt kanskje? Man drikker vel ikke brus for å være sunn? Hvis du vil være sunn drikker du vann, ikke lettbrus? Mååå du ha brus? Lettbrus smaker jo ikke noe godt en gang. Æsj, det smaker helt fake. Lettbrus minner meg i grunn ganske mye om Kathrine Moholt. Det er noe usympatisk og kunstig ved begge. Der Moholt driver kulturell ondskap og slukes rått av ”folk flest” gjør lettbrusen samme nytten der den operer. Jeg tror og at mange av de som drikker lettbrus er de samme som liker Kathrine Moholt. Jeg tror mange har et forhold til lettbrusen på feil premisser. Lettbrusen farer med falske løfter. Jeg hadde selvfølgelig forstått det dersom brus var noe man fra naturens side var avhengig av for å overleve, sånn som vann. Men det er brus. Det er brus. Drikk brus, ikke ekkel lettbrus. Og drikk vann når du er tørst. Og drikk vann når du er redd for å bli feit. Ikke lettbrus. Jesus. Og ikke kjøp skiva til Moholt, og ikke se på allsang på grensen. Ikke se på TV2 i det hele tatt. Folk er så barnslige ass. Er det så viktig for deg å få drukket brus? Brus liksom.